Med Odd A. Dønnums bortgang har Eidsvoll mistet en bauta innen foreningslivet i bygda. Han har innehatt en rekke tillitsverv i flere foreninger og blitt hedret med æresmedlemskap i Eidsvold Turnforening og fått Eidsvoll Idrettsråds Innsatspokal for sitt virke innen idretten.
Men det er ikke bare idretten som har hatt glede av Odds usedvanlige sterke og omfattende engasjement. Som gårdssønn fikk han hesteinteressen inn med morsmelka og videreførte arbeidet med oppdrett og hingstehold. For å øke interessen for dølahesten, tok han på seg viktige verv i Landslaget for dølahest der han var engasjert fra tidlig på 1960-tallet og helt fram til 2004. Han var blant annet leder i representantskapet, hestedommer, leder i Akershus Dølahingstlag og engasjert i Eidsvoll Hestavlslag. Han blir betraktet som en mentor og foregangsmann innenfor dette området.
Odd hadde mange interesser, og det var sjelden et nei i hans munn når det ble bedt om hjelp. Det førte til lederverv både i Eidsvoll Røde Kors, Eidsvold Turn, Eidsvoll Idrettsråd, Eidsvoll Landbruksforening og Eidsvoll Senterparti og nestlederverv i Akershus Fotballkrets. Av hans politiske engasjement kan vi nevne fire år i kommunestyret og en tilsvarende periode i bygningsrådet.
- Jeg har vært med på mye og hatt det hyggelig i mange sammenhenger, men alle årene i Eidsvold Turnforening er nok det likeste av alt. Det fine miljøet og alle de trivelige sammenkomstene. Det var virkelig ei fin tid.
Dette uttalte Odd i foreningens jubileumsbok som kom ut i fjor.
Han var en sentral skikkelse i Eidsvold Turnforening fra tidlig på 1960-tallet og i 30 år framover. Han var blant annet leder i hovedstyret i sju år og leder i fotballstyret i elleve år. I 1988 ble han æresmedlem i klubben.
Det var en fornøyelse å samarbeide med Odd. Jeg hadde gleden av å jobbe tett sammen med han tidlig på 1970-tallet da fotballgutta var på sitt beste og nesten rykket opp i øverste divisjon. Det var et par hektiske år der vi plutselig fikk mye oppmerksomhet rettet mot oss. Da var det godt å ha Odd som en stø og sindig frontfigur som hadde vært ute en vinternatt før.
Det var ingen data den gangen, og Odd hadde heller ikke så mye papirer. Det fikk andre ta seg av. Men alt fantes oppe i hans hode. Enten det nå var økonomi, anlegg, datoer, klokkeslett eller spilleropplysninger. Det var bare å spørre. Han visste alt.
Han hadde klare ambisjoner på foreningens vegne og visste hva som skulle til for å hevde seg. Økonomien og anlegget måtte styrkes, og det var nødvendig å trekke til seg spillere fra hele omegnen. Hans brede kontaktnett var viktig, ikke minst når det gjaldt økonomien, samtidig som han høstet godt av sin væremåte og evne til å omgås mennesker på. Han skal derfor ha mye av æren for A-lagets sterke prestasjoner på 1970-tallet.
For å illustrere hans betydning kan jeg nevne at etter at han trakk seg som leder i 1978, ble han fire år senere bedt om å komme tilbake. Fotballgruppa hadde pådratt seg en stor gjeldsbyrde og skyldte penger over alt. Odd måtte inn for å rydde opp, og det klarte han. Mye takket være den tilliten han personlig hadde både hos små og store kreditorer.
Det er ikke få som vil savne hans raushet, latter og gode humør både i hverdag og fest. Eidsvoll har mistet en ildsjel som gjorde livet bedre for mange mennesker.